INNRøMMER BIVIRKNINGER AV COVID-VAKSINE: – KOMMER IKKE TIL å GI OPP

Vaksineprodusenten AstraZeneca står i disse dager overfor et gruppesøksmål fra 51 familier i engelsk høyesterett, etter at er det blir hevdet at produsentens covid-vaksine har gitt bivirkninger for de vaksinerte.

Det første søksmålet ble sendt inn av Jamie Scott i 2023, som fikk blodpropp og blødninger i hjernen etter å ha tatt vaksinen i 2023. AstraZeneca bestrider påstandene, men har nå kommet med en annen innrømmelse i et dokument sendt til retten i februar.

Der skriver de at covid-vaksinen kan føre til trombose med trombocytopeni syndrom (TTS), som gir blodpropp og blodplatemangel i svært sjeldne tilfeller, men at årsakssammenhengen ennå ikke er kjent. Det skriver den britiske storavisen The Telegraph.

Samtidig skriver AstraZeneca også:

– Videre kan TTS også forekomme uten at AstraZeneca-vaksinen eller noen vaksine er til stede. Årsakssammenhengen i ethvert individuelt tilfelle vil være en sak for en sakkyndig, skriver de.

• Les også: Full splid om norsk long covid-studie: – Blåses opp

De skriver også at de har sympati til alle som har mistet sine kjære eller fått helseproblemer og at pasientsikkerhet er deres høyeste prioritet.

Jamie Scotts kone, Kate Scott, har et klart håp i saken.

– Jeg håper innrømmelsen deres betyr at vi vil få ordnet dette så snart som mulig. Vi trenger en unnskyldning, rettferdig kompensasjon for familien vår og andre familier som har blitt rammet. Vi har sannheten på vår side, og kommer ikke til å gi opp, sier Scott.

Professor: – Kjempeviktig

Gunnveig Grødeland er professor i immunologi ved Universitetet i Oslo. Hun synes det er bra at informasjonen om vaksinene nå blir kjent i retten.

– Det er opplagt veldig viktig, og man skal huske på at vaksinene kan ha bivirkninger. Det skal man være ydmyk for, sier Grødeland til Nettavisen.

Professoren viser til at norske myndigheter stanset bruken av AstraZeneca-vaksinen i påvente av mer informasjon, da man begynte å mistenke at vaksinene kunne være knyttet til dødsfall og alvorlig sykdom.

– At man i Norge og Danmark kommuniserte at det kunne være bivirkninger knyttet til vaksinen, både før og etter dette, gir tillit for fremtiden. Å si det er kjempeviktig.

• Les også: Stor covid-studie om IQ vekker oppsikt: – Vi ble overrasket

Godkjent eller anbefalt: – Stor forskjell

– Må hver og en selv vurdere risikoen knyttet til å ta vaksiner?

– Nei. Jeg vil trekke fram at FHI i Norge er veldig konservative og edruelige når det gjelder hvilke vaksiner de anbefaler. Alle vaksiner som godkjennes i EU, godkjennes også i Norge, sier Grødeland.

Men:

– Det er stor forskjell på om en vaksine er godkjent og at man kan velge å ta den, eller om den de facto er anbefalt. Om det foreligger en anbefaling fra FHI, er vaksinen viktig å ta med tanke på alvorlig sykdom og død.

Grødeland sier også at norske vaksineanbefalinger er «meget konservative» sammenlignet med andre land som USA og England.

– Det er fordi vi ikke har den samme befolkningen. Norge har en helt annen tilgang for befolkningen hva gjelder helsehjelp. Vi har også langt sunnere og friskere befolkning.

– Risikoen for alvorlig sykdom er slett ikke den samme i Norge som USA, og USA har et dårlig velferdssystem, sier Grødeland.

Grødeland sier samtidig at land som USA og England benytter vaksinasjon for å forhindre at folk må holde seg hjemme fra jobb. I Norge kan man være hjemme med sykdom fra første dag, og dette gjør også at terskelen for vaksinering er høyere, mener professoren.

– De benytter økonomiske begrunnelser for vaksiner. Det er ikke snakk om at norske myndigheter mener de vet bedre enn andre, men at de forholder seg til samfunnet sitt, avslutter hun.